Den andre industrielle revolusjonen 1850 - 1914

Elektrisitet ble stadig i større grad tatt i bruk i industrien. Kjemiske og fysiske teknologer fant måter å fremstille stål på en rimeligere og enklere måte. Det ble også lagt stållegeringer for å erstatte jern, som er vanskelig å bearbeide og jobbe med. Det var utviklinger innenfor teknologien.

I den andre industrielle revolusjonen ble klassesamfunnet tydeligere og en ny middelklasse ble introdusert. Den øvre middelklassen besto av høyt utdanna folk som leger, advokater og ingeniører. Lenger nede fantes lærere og funksjonærer. Fellesbetegnelsen for middelklassen var at de hadde høyere utdanninger og lønninger enn arbeiderklassen. Mange fra middelklassen var med på å støtte arbeiderbevegelsen selv om de ikke ble betegnet som å være arbeidere. Arbeiderklassen utgjorde nå det meste av underklassen, med forholdene her varierte.

Med de tydeligere klasseskillene kom også en ny type fattigdom. Arbeidsløse, foreldreløse barn og fattige vandret gatene i byene og sult. De rike ble rikere og de fattige ble mer fattige. Kapitalistene og bankene ble større. Bankene hadde stor innflytelse på finansen, derfor ble kapitalismen under den andre industrielle revolusjonen kalt finansekapitalisme.

Imperialismen (1870-1914)

Et handelsmarked ble skapt mellom land i Europa, samt mellom de andre verdensdelene. Det var mulig å ha et så stort marked på grunn av teknologien. Det ble bygd havner og jernbaner. Dampskip og tog gjorde det lettere å frakte varer mellom store avstander. Råvarer ble hentet fra koloniene, ble gjort om til ferdigprodukter og solgt. Industrilandene tjente mye mer på å selge ferdigprodukter enn landa som solgte råvarer.

Den andre industrielle revolusjonen var veldig preget av imperialismen. Det er en politikk som innebærer når en stat legger seg under en annen. Dette kan skje frivillig eller ufrivillig. Ordet imperium betyr stort flernasjonalt rike, og ble brukt til å omtale Napoleon sitt keiserdømme.

Det britiske imperiet var det største på den tiden. De styrte og erobret land og kolonier i både Asia, Afrika og Amerika. Det innebærer å ha kontroll over handel og produksjon. Ved å ha kolonier kunne land til større grad kontrollere handelsmarkedet. Også preget de kulturer, religion og ideologier i de underkastede landene. De hadde militær makt i koloniene, men styrte ikke direkte. Det var mer effektivt å styre lederne i landet enn å sette inn et helt nytt styresett.

Den nye teknologien forbedret fartøy på land og vann. Dampskip og damplokomotiv gjorde det lettere å transportere varer mellom land og kontinenter. Dette la grunnlag for et handelsmarked, mellom land innad og utad Europa. Store avstander var ikke lenger et stort problem, det ble en større gevinst å ha kolonier siden transporten var nå lettere. Dette ledet til at det britiske imperiet spredte seg rundt i hele verden.

Teknologien i de industrialiserte landa var mye av grunnen de klarte å ta kolonier. England, for eksempel, var teknologisk overlegne over folkegrupper i Afrika. Våpen hadde en viktig rolle i seieren til England i krigene mot stammer i Afrika. Som sagt var transporten forbedra og det gjorde det mulig å frakte varer. Telegraf og radio gjorde kommunikasjonen mellom det britiske imperiet mye enklere. Her spilte Thomas Edison en rolle i og med at han fant opp deler til telegrafen som økte kvaliteten på kommunikasjonen.

Kilder:

·       Bok: Tidslinjer 2, Verden og Norge Historie VG3. skrevet av Ole Kristian Grimnes, Andreas Øhren, Tore Linné Eriksen, Herdis Wiig, Egil Ertesvaag, Jørgen Eliassen og Lene Skovholt. Utgitt av forlaget Aschehoug.

·       https://snl.no/imperialisme