Den første industrielle revolusjonen

Den industrielle revolusjonen deles inn i to deler, den første og den andre. Menneskelig arbeidskraft ble byttet ut med maskiner. Dette er en utvikling som har fortsatt frem til i dag. I Europa var det en sterk befolkningsvekst under på 1750, og den fortsetter den dag i dag. 

Den første industrielle revolusjonen starta rundt år 1750 og varte helt til den andre industrielle revolusjonen, rundt år 1850. Det var en eksplosiv vekst av handelsmarkedet, vareproduksjon, jordbruk og tjenestenæringen. Tekniske nyvinninger begynte å bli tatt i bruk mellom 1760 og 1770.

Før 1750 ble nesten alt arbeid gjennomført av mennesker med hjelp av dyr, vannkraft og vindkraft. Menneskene gikk til å være herskere over verdenen og folk fikk et annet innblikk for naturen og dens resurser. I århundrer har mennesker som levde før den industrielle revolusjonen, hatt samme nesten levemåte som forfedrene. Endringene har skjedd etter den industrielle revolusjonen har vært de mest drastiske endringene i menneskets historie. 

Teknologien og industrialiseringen sammen førte til den industrielle revolusjonen. Undervegs hadde både nye og gamle ideologer en rolle å si for utviklingen, for eksempel: Kapitalismen, liberalismen, sosialismen og kommunismen. 

Sosialisme er ideologier som er imot økonomiske ulikheter og klasseskille i et samfunn. Denne tankegangen ble skapt i starten av 1800-tallet med tanke på forholdet mellom kapitalistene og arbeiderene. Den vil rette opp ulikheter som at arbeiderene sitter igjen med lite, og kommunistene styrer og sitter igjen med mye. Kommunisme er en sidegren av sosialismen, det er også en tanke som oppstod på slutten av den første revolusjonen. Karl Marx var en aktiv sosialist teoretiker og representerte den originale tanken bak kommunismen. Ideologen innebærer blant annet at alt skulle bli eid av staten, og få slutt på privatkapitalisme.  

Under revolusjonen gjorde mekaniseringen av jordbruket store fremskritt. En del av jobben ble lettere og ikke like fysisk utmattende. Matproduksjonen ble mer effektiv, dessuten ble importen av varer større. Det trengte færre gårdsarbeidere og det ble færre bønder. Folk gikk over til andre yrker og arbeiderklassen vokste. I den første revolusjonen vokste kapitalistene og arbeiderklassen frem. Det ble mer og mer etterspørsel på arbeidskraft i bedrifter. Kapitalister finner nemlig ut av at det er lønnsomt å ansette arbeidere, for å produsere varer og tjenester som de senere kan selge. Det dannes klasseskiller.

Da den første industrielle revolusjonen starta var Storbritannia verdens fremste sjøfartsnasjon. Det ble også den fremste nasjonen innenfor handel, utvikling av industrien. De hadde tatt kolonier

Mot slutten av den første industrielle revolusjonen vedtar britene en ny arbeidsvernslov og industriarbeiderne får klasseskille i fokus. Der har de blant annet forbud mot slaveri og barnearbeid.

Kilder:

Bok: Tidslinjer 2, Verden og Norge Historie VG3. skrevet av Ole Kristian Grimnes, Andreas Øhren, Tore Linné Eriksen, Herdis Wiig, Egil Ertesvaag, Jørgen Eliassen og Lene Skovholt. Utgitt av forlaget Aschehoug.